Da er generalprøvene for den store finalen unnagjort, og en ting er sikkert: Denne finalen vil bli usedvanlig jevn! Det er nesten umulig å forutsi hvor vinden vil blåse i år.

Det har både sine positive og negative sider. Selvfølgelig er det gøy at TV-titterne har et underholdende og uforutsigbart show i vente, samtidig er mangelen av en klar vinner kanskje et tegn på at kvaliteten i år ikke er skyhøy, man har ikke en soleklar låt for evergreen-listene og historiebøkene. Det er definitivt ikke bare bare å skulle kalle seg en ekspert under disse forholdene i år. Man blir mer som en spåmann, og personlig har jeg ikke så veldig god erfaring med spådommer.

Uansett: Jeg tar sjansen på å si at jeg tror vi skal til Armenia neste år. Låten er fengende, den ser glimrende ut på TV, og Eva Rivas synger låten godt. I tillegg har hun vært heldig med trekningen, hun kommer sent i startfeltet. Sist men ikke minst, armenerne er et folkeslag som har spredt seg godt utover Europa, og patriotismen er stor. Det ser man år etter år i Eurovision, hvor det gjerne blir 12’ere fra land som Frankrike, Nederland og Belgia. Det blir garantert topp 5 for “Apricot stone”, det er jeg i grunn villig til å vedde på.

Utfordrerne er mange. Israels balladegutt vil trolig score stort hos fagjuryene og sånn sett ha god sjanse til å blande seg inn der oppe. Hellas vil garantert komme høyt med sitt festfrieri, men jeg har en følelse av at fagjuryene vil kunne vippe denne ned fra det aller øverste palltrinnet.

Belgia kan godt stå for årets skrell. Hadde denne låten kommet fra et annet land tror jeg faktisk dette kunne vært vinneren. Fagjuryene kommer til å elske den godeste Tom, men Belgia mangler kanskje de nødvendige, trofaste vennene som mange andre land i dette kontinentet har, særlig i øst. Men en god plassering bør han definitivt få.

Hva så med den største favoritten, og min tidligere deklarerte vinner, Aserbadsjan?
Jeg må innrømme at jeg fortsatt elsker denne låten, og nå har fremføringen kommet seg veldig også, Safura yter låten rettferdighet. Imidlertid fikk de en helt forferdelig trekning, startnummer 1, og de kommer ikke til å vinne fra den utgangsposisjonen. Det hadde gledet meg å ta feil, men det ser definitivt ikke slik ut. Men topp 10 blir det nok definitivt.

Norge er vanskelig å plassere i det hele. Vi slipper å arrangere dette sirkuset to år på rad, det hersker det neppe noen tvil om. Men hvor godt vi kan gjøre det, er ikke godt å si. Jeg håper vi skal snike oss inn i topp 10, jeg tror kanskje fagjuryene kan redde oss. Men jeg er litt redd for at balladestemmene i år havner hos enten Israel eller Belgia. Så får vi håpe jeg tar feil. Didrik gjør nå i hvert fall så godt han overhodet kan! Og vi kan være stolte over å ha sendt et verdig bidrag uansett hvor vi skulle havne.

Her er landene jeg tror blir topp 10 lørdag kveld:
Armenia (vinner)
Hellas
Israel
Aserbadsjan
Tyrkia
Belgia
Serbia
Romania
Danmark
Norge
(MEN: Se opp for den sovende kjempen Russland!!)

Danskene har blitt tildelt en kjempefordel med at de får starte til slutt. Refrenget sitter som en kule, og folk vil ha nettopp dette i ørene når de skal stemme. Men jeg mener fortsatt at danskene ikke er spesielt seiersfarlige. Av landene jeg har nevnt ovenfor ser det ut til at det kan bli en østeuropeisk batalje i seierskampen, men det vil egentlig først og fremst skyldes at de har de neste bidragene.

Sisteplassen tror jeg dessverre går til Storbritannia. Dårlig låt, dårlig artist og dårlig koreografi er ingen suksesskombinasjon i Eurovision. Jeg tror også Frankrike må slite på nedre halvdel. Og så håper jeg for guds skyld at ikke nøtteskrika fra Ukraina karrer til seg altfor mange poeng, men hun klarte jo å kvalifisere seg (på Sveriges bekostning) fra en knallhard semifinale.

Kveldens flopp blir Tyskland. Lena er nestfavoritt hos bettingbyråene, men det er dessverre en forutsetning for å oppnå suksess i dette forumet at man synger bra live. Det har hun ennå ikke gjort under prøvene, så hvordan mange mener Tyskland skal vinne i kveld er for meg en gåte.

Hva så med avstemningen?
Det blir ingen Eurovision-finale uten avstemning, det er jo den som utgjør den mest spennende og neglebitende delen. Og i år kan det som sagt bli en thriller av de sjeldne.
Visse ting er imidlertid forutsigbare, grunnet enkelte lands forkjærlighet til hverandre. Legg merke til følgende når poengene leses opp:

- Hellas får 12 bombesikre poeng fra Kypros. Mest sannsynlig får også Kypros tilsvarende tilbake, selv om de i år stiller opp en walisisk artist.

- Armenia får horder av poeng fra Nederland, Belgia og Frankrike. Dette på grunn av immigrantstemmene.

- Tyrkia vil sannsynligvis kjempe mot Armenia om 12’ern fra Nederland og Belgia, av samme grunn som over. De får også masse, kanskje 12 poeng, fra Tyskland grunnet stor tyrkisk befolkning i Berlin og Tyskland generelt.

- Aserbadsjan får trolig 12 poeng fra Tyrkia, og returnerer dem mer enn gjerne.

- Armenia og Aserbadsjan kommer ikke til i gi poeng til hverandre, selv om de er naboland. De er ikke gode naboer overhodet, litt som at Israel og Palestina neppe hadde utvekslet poeng om de så hadde hatt verdensartister som deltakere.

- Storbritannia sin 12’er går trolig til Hellas. (Iallfall 12 poeng fra folket, fagjuryne kan evt trekke poengsummen ned)

- Norge gir trolig 12 poeng til Danmark. Vi elsker danskene, og låten vil appellere til nordmenn, tror jeg.

- Russerne vil vasse i poeng fra tidligere USSR-land, og dette kan bringe dem til topp 10.

- Hvis Storbritannia skal få poeng, tror jeg de først og fremst kommer fra Irland.
Og irene får trolig en del poeng tilbake som takk.

Konklusjon:
Måtte dere lene dere godt tilbake i sofaen, hoppe opp fra den når det er klart for partybidragene fra Hellas og Island, og la tårene og gåsehuden få fritt spillerom når det er duket for Belgia, Israel og vår kjære Didrik.

Måtte den beste vinne og ha riktig god fornøyelse!

Entusiastisk hilsen fra en Eurovision-fan i høyspenning