 Velkommen til Folkets Grand Prix. Her kan alle Grand Prix-entusiaster skrive i samme blogg! Knut-Øyvind Hagen er artist, låtskriver, skuespiller og helhjertet Grand Prix-entusiast. Han er også styremedlem i den norske Grand Prix-klubben.  Knut-Øyvind er utdannet ved Paul McCartney-skolen i Liverpool, og har spilt i diverse teateroppsetninger og musikaler landet rundt – samt vært sangsolist på London West End. Uferdig GP-vinner Så har Grand Prix-boblen sprukket igjen, og det er tid for oppsummering. Det har vært noen herlige og intense uker i Eurovision-land, jeg føler jeg har hatt hjemadresse “Fornebu Arena“. Det skal egentlig bli godt å vende tilbake til det vanlige livet igjen, alt har sin naturlige ende. Som nordmenn skal vi være usedvanlig stolte over arrangementet. Ting har foregått bortimot knirkefritt, det har vært velorganisert, punktlig og presist. Og det at en maniac fra Spania sniker seg opp på scenen er faktisk ikke så lett å være forberedt på! Det sier jo for øvrig litt om hva slags skandalepresse vi har i dette landet, når de to største løssalgsavisene våre slår nettopp denne saken stort opp i søndagsavisene i stedet for å fokusere på et vellykket arrangement og resultatet av konkurransen. 
Klart for Armenia 2011? Da er generalprøvene for den store finalen unnagjort, og en ting er sikkert: Denne finalen vil bli usedvanlig jevn! Det er nesten umulig å forutsi hvor vinden vil blåse i år. Det har både sine positive og negative sider. Selvfølgelig er det gøy at TV-titterne har et underholdende og uforutsigbart show i vente, samtidig er mangelen av en klar vinner kanskje et tegn på at kvaliteten i år ikke er skyhøy, man har ikke en soleklar låt for evergreen-listene og historiebøkene. Det er definitivt ikke bare bare å skulle kalle seg en ekspert under disse forholdene i år. Man blir mer som en spåmann, og personlig har jeg ikke så veldig god erfaring med spådommer. Uansett: Jeg tar sjansen på å si at jeg tror vi skal til Armenia neste år. Låten er fengende, den ser glimrende ut på TV, og Eva Rivas synger låten godt. I tillegg har hun vært heldig med trekningen, hun kommer sent i startfeltet. Sist men ikke minst, armenerne er et folkeslag som har spredt seg godt utover Europa, og patriotismen er stor. Det ser man år etter år i Eurovision, hvor det gjerne blir 12’ere fra land som Frankrike, Nederland og Belgia. Det blir garantert topp 5 for “Apricot stone”, det er jeg i grunn villig til å vedde på.
Grand Prix-favorittene vakler Da var første generalprøve til den andre semifinalen unnagjort, og jeg må innrømme at jeg mer enn noe annet føler meg forvirret. Jeg føler at jeg nærmest må begynne på nytt, at all synsing hittil nærmest kan forkastes fordi onsdagens live-opptredener snur alt på hodet. Hvem skal egentlig vinne denne konkurransen i år? Jeg har vært overbevist om at Aserbadsjan skulle gjøre det, men nå ser det ikke sannsynlig ut med mindre de gjør drastiske endringer i koreografi eller visuelt uttrykk. Den kraftfulle låten kommer ikke til sin rett overhodet, hvilket er skuffende. Flere skuffelser skal berettes om, men først må det nevnes litt om gårsdagen. NRK kan være godt fornøyd med gjennomføringen av første semifinale. Programlederne gjorde også jobben sin som de skulle, men jeg savnet kanskje den ekstra lille spruten. Nadia er befriende dyktig hva franskuttale angår, det kompenserer litt for det i blant milde “Ingvild Bryn-syndromet”, litt merkelig engelskuttale av enkelte ord. Men du verden for et sjarmerende trekløver!
Disse går videre fra semifinale 1 Da er første generalprøve unnagjort, og kvaliteten er som ventet høyst varierende. Man føler sympati med artistene i den andre semifinalen, for mens de må kjempe knivhardt om plassene på torsdag grunnet mange sterke låter, er denne semifinalen for walk over å regne. Men ti låter skal videre i morgen, og det er da absolutt noen som fortjener billett til den store lørdagsfesten. Vi tar de håpefulle i rekkefølge:
Se opp for Tom! Først litt om vårt kjære fedreland. Jeg må innrømme at jeg ble veldig overbevist og positivt overrasket, Didrik og de rundt ham har brukt tiden godt. For det første hører man en klokkeklar T i heart, så man slipper underbuksehumor på en lørdagskveld. For det andre synger han renere og klarere enn tidligere. Særlig a cappella-delen kunne være litt småsur i den norske finalen, men nå treffer han godt og er mer avslappet i det nedre registeret. At man har byttet ut fiolinister med korister, er også et smart trekk. Koret gjør at det låter fyldigere og låten får slik et ekstra løft. Jeg har jo uttalt at Norge ikke kommer til å vinne, og selv om jeg fortsatt ikke tror det, har i alle fall sjansene for at vi skal kjempe i tetstriden økt. Det siste som mangler, er at Didrik slapper av og formidler låten inn i kameraene. Mange her påpeker at det blir litt flinkt og sjarmløst. Men jeg tror kanskje at dette kommer med publikum i salen.
Begivenhetsrike dager Det ble en særdeles begivenhetsrik fredag. Øvelser i arenaen, offisiell åpning av Eurovision Village på Rådhusplassen og russisk delegasjonsfest på Euroclub. Ingen skal si at jeg hviler på laurbærene! Hva øvelser angår, var det spesielt Israel som imponerte meg i dag. Jeg har jo sagt det før, men denne Harel Skaat kan virkelig å synge. Repetisjon etter repetisjon satt låten som den skulle, og han treffer de høye tonene til slutt med selvsikkerhet og overbevisning. Allikevel får jeg kanskje ikke helt følelsen av at det er en vinnerlåt og vinnerfremføring, jeg tror den mangler ett eller annet rent visuelt som får den til å stikke seg enda mer ut i det balladedominerte musikalske landskapet i år.
Favoritt - men ingen diva! Det er med stor iver og entusiasme at jeg kan meddele at sirkuset er i gang! Var på årets Euroclub (Smuget), og det ble danset og stiftet bekjentskap med mange flotte mennesker. Noe av det mest sjarmerende med denne festivalen er jo at det er en slik en glede hos de aller fleste som er involvert. Høydepunktet var selvfølgelig da jeg tilfeldigvis møtte min personlige favoritt og vinnerkandidat i år, Safura fra Aserbadsjan. Og la det være sagt med en gang: For en utrolig skjønn jente, i både smil, fremtoning og vesen! Ydmykhet og snillhet lyste av henne lang vei, og hun ble usedvanlig takknemlig da jeg fortalte at jeg elsket sangen hennes.
Her er Sveriges vinnerformel Neste trinn i ”Grand Prix-skolen” er å titte litt nærmere på ”søta bror”. Et av de største spenningsmomentene hvert år er jo: Vil vi slå svenskene? Lenge var de oss fullstendig overlegne, mens vi invaderte bunnen av listen år etter år klarte svenskene seg atskillig bedre. De skulle få to seirer og en andreplass før vi klarte å klatre til topps! Selv om Norge de siste årene har gjenerobret overtaket står fortsatt svenskene sterkere enn oss historisk sett, med 4 seirer og hele 9 pallplasseringer. Sverige er kanskje mer enn noe annet land i slagerfestivalen forutsigbart når det gjelder valg av låt. Man vet når en låt er svensk, og ingrediensene er følgende:
Tidenes beste norske MGP-låt! Hei igjen slagervenner! Det har blitt mai, og solen stråler over årets Eurovisionhovedstad, kan livet bli bedre? Vi er for alvor inne i adventsfasen, det kribler og sitrer i et hvert europeisk slagerhjerte. I dag skal jeg ut og inspisere arenaen og se hvordan de ligger an i løypa, det blir særdeles spennende. Enkelte rykter har nådd meg med tanke på de ulike delegasjonenes innsendte utkast til scenografier og ekstrautstyr på scenen, og ut fra det jeg har blitt fortalt blir også dette årets slagerfest en sann oppvisning i makeløse og nyskapende kreasjoner og sceneshow. Det er definitivt slutt på tiden hvor dette kun var en sangkonkurranse og sangerne sto stille i en elegant kjole/dress og fremførte sangene sine, selv om det heldigvis forekommer ennå!
Dansk trøbbel og skjulte finaleskatterSjubidu!
Hun er MGP-favoritten! Så er det endelig snart duket for vårens vakreste eventyr, Eurovision Song Contest. Uken hvor glitrende paljetter, endeløse modulasjoner og desperate dansetrinn invaderer Europa, og vi mer enn gjerne lar oss rive med! Årets låtkompott er som alle andre år en blandet fornøyelse. Aldri har balladene vært så mannssterke, europeere virker å være i det romantiske hjørnet som aldri før. Dette øker imidlertid muligheten for de mer fartsfylte låtene, som vil skille seg ut og føles friskere enn de egentlig er. Hva så med Didrik og Norge? Vi har utvilsomt en av de sterkeste balladene, en av de vakreste artistene og en av de flotteste stemmene. Likevel kan nok lisensbetalere og GP-hatere føle seg trygge: Vi vinner ikke i år igjen. Aserbajdsjan må finne seg i å være forhåndsfavoritt. Hva mener dere? Alle de 37 låtene kan dere høre her.
Annonse | |||||||||||
Nyeste kommentarer